Ny læreplan i skolen uten psykisk helse? Dette kan du ikke leve med, Sanner.

Slik det nå er, har ideen om psykisk helse som del av et tverrfaglig tema, og ikke som eget fag, spilt fallitt.

Kronikken er signert av: Arne Holte, professor, Psykologisk institutt, UiO, Tidl. ass. dir. i Folkehelseinstituttet Hilde Aarflot, rådgiver, Nordseter skole Nina Grindheim, fagkoordinator, Voksne for Barn Espen Hansen, leder, Skoleprogrammet Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen Anne Torhild Klomsten, førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU Egil Nygaard, professor, Psykologisk institutt, UiO Veronica Pedersen, prosjektkoordinator, Mental Helse

Statsministeren løftet det frem. Mer enn 100.000 unge har krevd det. Elev- og lærerorganisasjonene har krevd det. Psykologforeningen og en rekke andre organisasjoner har krevd det. Helseministeren og kunnskapsministeren har lovet det. Psykisk helse skal inn i skolen.

Ikke som eget fag, men i en modernisert læreplan som del av det tverrfaglige temaet, folkehelse og livsmestring (FoL).

I de fleste fag skal vi kjenne igjen livsmestringstemaer som følelser, tanker og relasjoner, må vi tro. Men innfrir det nye forslaget til læreplan i skolen det regjeringen lovet?

Uten følelser, ingen livsmestring

Psykisk helse er vår evne til å regulere følelser, tenke fornuftig, styre våre handlinger og møte utfordringer. Følelser er kroppens spontane forberedelser på handling: ømhet, glede og interesse, men også redsel, avsky, sinne, tristhet, misunnelse, sjalusi, skyld og skam.

Følelsene har viktige funksjoner i livsmestringen. Uten følelser, ingen livsmestring. Hva vi føler, styres av og styrer hvordan vi oppfatter og tenker.

Sammen bestemmer følelser og tanker hva vi sier og gjør, som igjen styres av sine konsekvenser.

Fordi følelsene og tankene våre avgjør hvordan vi samhandler med andre og navigerer i verden, er dette nødvendig livskunnskap for barn og unge.

Men det skal elevene ikke lære om. I siste høringsutkast til ny læreplan spriker de innledende fagomtalene av FoL og kompetansemålene.

I målene for hva elevene skal kunne, finnes ikke ett ord om sammenheng mellom følelser, tanker og handling. Ei heller om hvordan dette utvikles med økende alder, kjønn og etnisitet.

Tenk så gøy å få lære om endringene i følelsesliv, tenkning og adferd ettersom man utvikles!

Fantastiske interaktive læremidler kunne tilpasses hvert klassetrinn, med sjanse for at barna lærer å forstå seg selv bedre, også i relasjon med andre.

Har de ikke lest Vesaas?

Hvis vi dykker dypere i utvalgte fag, ser vi at i norsk skal elevene lære skriftlig kommunikasjon og formell debatt. Bra! Men det meste av vår kommunikasjon med hverandre er jo uformell, automatisert, nonverbal og ofte styrt av følelser og forhåndsinnstillinger.

Hvordan vi oppfatter handlingers mening, styres av sammenhengen. Når måten vi forstår sammenhengen på endres, endres også forståelsen av handlingen.

Dette er grunnleggende for å forstå bruk av språk. Kompetansemålene nevner ikke noe av dette. Identitet og selvfølelse er redusert til å presentere seg selv.

Ordet følelse/kjensle finnes ikke. Har de ikke lest Vesaas?

I samfunnsfag er demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling kjerneelementer. FoL er det ikke. Men det er her vi finner det meste av integreringen av FoL, som skulle vært tverrfaglig. Bærebjelken er identitet og fellesskap.

Vinklingen er naturlig nok mest samfunnsvitenskapelig. Flere mellommenneskelige temaer, f.eks. vennskap, er med fra tidlig og gjentas over tid. Bra!

Men kompetansemålene inneholder ingenting om helse eller livskvalitet, heller ikke om verktøy elevene kan bruke i dagliglivet for å styrke egen psykisk helse. Kjensle nevnes én gang, men da som sjølkjensle, ikke om følelser.Livsmestring på vei inn i skolen: Her kurses ungdom i å takle bekymringer

Kun på 4. trinn

Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) er et av de minste fagene. Det er her vi finner kompetansemålet om at elevene skal kunne sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer.

Men hvorfor kun på 4. trinn og uten å drøfte sammenheng mellom følelser, tanker og handlinger?

Vi kunne vel også ventet at KRLE hadde kompetansemål på livskvalitet, moralutvikling og hva som gjør at vi utfører uetiske handlinger? Men nei. I naturfag er psykisk helse plassert i 7. klasse.

Det som sto om følelser i forrige versjon, er borte. Psykisk helse er redusert til seksualitet og pubertet.

Elevene skal kunne gjøre rede for kroppens forandringer i puberteten og hvordan puberteten påvirker følelser og livsstil påvirker helse. Fint. Men sammenhengen mellom kropp og følelser utover det pubertale er neglisjert.

Er det virkelig blitt slik at vi i 2019 må sende høringsinnspill for å understreke at fysisk og psykisk helse henger sammen?

Heller ikke hjernen og det biologiske grunnlaget for følelser, tanker og adferd er med.

For ikke å nevne betydningen av arv og miljø og naturlig og nødvendig variasjon i personlighet og egenskaper.Stress er ikke bare forbeholdt tenåringer: Generasjon prestasjon junior

Skusler bort sjansen

I matematikk er kompetansemålene omfattende, detaljerte og faktastyrte. Men hvorfor brukes ikke eksempler fra FoL?

Menneskers intuitive vurdering av tilfeldighet og risiko er ofte skjeve, automatiserte og feilaktige sammenlignet med matematiske kalkulasjoner. Elevene burde kunnet drøfte forskjeller mellom persepsjon og kognisjon og matematikk.

Eksempler kunne vært brukt fra både arvelighet, risikoadferd og gode helsevalg psykisk og fysisk. Men atter nei.

I kroppsøving nedtones idrett til fordel for bevegelse, lek, øving, aktiv livsstil og god helse. Flott!

Fysisk aktivitet virker antidepressivt og styrker psykisk helse.

Men kjenner du noen som har falt ut av skolen fordi de fikk for lite gym? Ikke? Men du kjenner kanskje noen som droppet ut fordi de ikke mestret psykososiale belastninger?

Til tross for omfattende dokumentert effekt og gjentatte krav fra elevene, har knapt noen skole i Norge inkludert psykisk helsetrening som del av ordinær undervisning.

Fagfornyelsen gir unik anledning til å likestille fysisk og psykisk helsetrening i skolen. Vedtas forslaget til læreplan uten dette, har regjeringen skuslet bort denne sjansen.

Ingen verktøy

Dette er ikke hva over 100.000 unge skrev under på. Det er ikke hva elevene, lærerne og de faglige organisasjonene ba om. Det er heller ikke hva helseministeren og kunnskapsministeren lovet.

«Livsmestring handler om at elevene skal være rustet til å håndtere oppturer og nedturer i sine liv … og livsmestring går inn under skolens brede samfunnsoppdrag», sa kunnskapsministeren nylig til VG.

Slik kompetansemålene er nå, vil den virkningen utebli. Her er knapt noen kompetansemål som vil styrke elevenes psykisk helse. Heller ingen verktøy.

Forslaget svekker omstillingen mange skoler nå gjør for å styrke elevenes kompetanse på psykisk helse og for å bli psykisk helsefremmende.

For disse er den nye versjonen av læreplanen en skuffelse.

Det skolene trenger nå, er en plan med tydelige kompetansemål som hjelper dem til å løfte FoL og prioritere psykisk helse.

Slik det nå er, har ideen om psykisk helse som del av et tverrfaglig tema, FoL, og ikke som eget fag, spilt fallitt.

Men er ikke skolens oppdrag faglig læring, ikke helse? Jo da. En metaanalyse av 82 studier med 97.000 elever på tvers av land, etnisitet og sosiale grupper viser at den største effekten av sosial og emosjonell læring i skolen nettopp er på – akademiske ferdigheter! (Taylor m.fl., 2017).

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Om Arne Holte

Professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo. 
Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet

Twitter

Siste innlegg