Arne Holte, Professor emeritus i helsepsykologi, UiO. Tidligere ass. dir. i Folkehelseinstituttet
Jocelyne Clench-Aas, Seniorforsker i Folkehelseinstituttet
En kortere versjon ble først publisert i Dagbladet 24.03.2020.
Tillit er det nordiske gullet. Denne tilliten kan også redde oss ut av koronakrisen. Folk i de nordiske landene har høyest tillit til hverandre i Europa. Det gjør økonomien enklere, livet lettere og folk mer tilfredse.
Når myndighetene ber nordmenn gjøre noe, så gjør vi det. Nå holder vi oss hjemme, tar ikke t-banen og vasker hendene. Det gjør vi fordi vi har høy tillit til hverandre og til myndighetene. Det har de mindre av i Italia, Spania og USA. Under Koronakatastrofen der, ligger en tillitskrise. De stoler ikke på hverandre og heller ikke på dem som styrer dem.
I forkant av Korona fant Wellcome Global Monitor Studien (2018) at store deler av befolkningen i Italia, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania og USA ikke stolte på sine regjeringers helseråd. I Italia gjaldt det mer enn hver tredje innbygger. I USA var andelen nesten like høy. Når så mange ikke stoler på myndighetenes råd, eller myndighetene ikke er til å stole på, må det gå galt. I Italia har Koronaeksplosjonen allerede skjedd i Italia. I USA er den på vei.
Det er de eldre som nå dør. Det er også de som hadde lavest tillit til myndighetene før Korona. Blant dem over femti i Italia og USA, hadde kun drøyt halvparten tillit til myndighetenes helseråd. Slik mistillit er dødelig.
Nordmenn er ikke bare tillitsfulle. De er også et av Europas mest individualistiske folk. Vi liker oss alene. Når en russer eller svenske legger seg for nær teppet vårt på stranden, mumler vi noe og trekker oss unna. Vi vil være for oss selv, bo for oss selv, bestemme selv. Vi følger lover og regler, men helst bare hvis vi selv syns de er forståelige og fornuftige.
Mange syns ikke at anmodningen om ikke å dra på hytta var forståelig eller fornuftig. I Hallingdal var det, mot myndighetenes anbefaling, 43 000 turister på fredag. Reis hjem, sa ordførerne. Men fortsatt var det 34 000 der på lørdag. Hvorfor fulgte de ikke myndighetenes råd? Fordi de var velbeholdne og velutdannede som ikke brydde seg om myndighetene?
Nei. Fordi de mente det var fornuftig. Sol, vår og sne i fjellet. Hva er da mere fornuftig for en frisk familie som vil skjerme seg og andre for smitte, enn å sette seg i egen bil, ta med mat og drikke hjemmefra, gå på ski om dagen og sitte foran peisen om kvelden, langt borte fra de smittefarlige hamstrerne i byen? Rett og slett ansvarlig atferd. Da hjelper det lite at ordføreren sier at helsesystemet vil bryte sammen. «Vi er jo friske. Vi belaster ikke helsevesenet».
Myndighetene fikk ikke forklart den tillitsfulle, men individualistiske, Ola klart nok at selv om du er frisk nå, kan du allerede være smittet. Med den hastigheten Korona sprer seg, kan du være syk om 3-12 dager. Om bare få prosent av Hallingturistene skulle trenge hjelp – og vi vet ikke hvem – ville helsevesenet i dalen bryte sammen. Myndigheten må gjerne mene at de sa dette, men fasiten ligger i hva folk gjør.
I et vitenskapelig arbeid vi publiserer i disse dager, viser vi at når vi justerer for tilliten vi har til hverandre og myndighetene våre i Norden, er det ingen sammenheng mellom verken landets inntekt, lokalsamfunnets inntekt eller personlig inntekt og hvor tilfredse vi er med livet.
Tilliten fjerner effekten av de økonomiske forskjellene mellom oss på hvor tilfredse vi er med livet. Slik er det ikke i land med lav sosial tillit. Der avgjør landets, lokalsamfunnets og den personlige inntekten hvor tilfredse folk er. Derfor må vi verne om tilliten til hverandre og myndighetene.
Ulikt svensker, amerikanere og kineserne som gjerne går i flokk, går nordmenn helst alene. Også når vi tar beslutninger om helsa. Vi følger råd – men helst bare når de virker forståelige og fornuftige. Derfor må alt vi gjør for å stanse Korona, både være tillitsskapende – og ta hensyn til at vi er individualister.