Publisert i Dagsavisen 19.02.2018

Noen hundre norske studenter har brukt store ressurser på psykologutdanning ved ELTE-universitetet i Ungarn, et av Europas fremste universiteter med ledende folk innen psykologi og psykiatri. Ved å lisensiere dem, kan Norge få høyt kvalifiserte psykologer til norske kommuner mye billigere enn om vi skulle utdannet dem selv. Å ikke gjøre det, vil være grov sløsing med ressurser. Men Helsedirektoratet (Hdir) har sagt «Nei!». Torsdag skar helseminister Høie igjennom og sa «Ja!». Ett års veiledet praksis og kurs, så får Norge 150 nye norske psykologer som kan betjene kommunene. Men hva skjedde?

Hdir fremholdt at ELTE-psykologenes utdanning, ulikt den danske, ikke gir rettigheter etter EUs direktiv. Derfor lisensierer Norge automatisk danskutdannede psykologer, selv med svakere kompetanse enn de fra ELTE som i stedet må jamføres med norsk utdanning. Urimelig, men slik er EUs regler.

Hadde alle fra ELTE hatt lik utdanning, kunne Hdir vurdert dem under ett. Men mastergradene deres er ulike. Da må Hdir si hva den enkelte mangler. Det gjorde de knapt. Saksbehandlingen ble da uriktig.

Et av Hdirs ankepunkter var at ELTE-utdanningen er femårig, mens den norske er seks år. Forskjellen skyldes at ELTE, som vanlig i Europa, legger det meste av den veiledede praksisen etter fullført utdanning, mens den i Norge er integrert i studiet. Likevel har ELTE-studiet rundt 300 timer praksis/ferdighetstrening + minst 150 timer hovedpraksis. Hdir skjønte ikke det.

H-dir hevdet også at ELTE ikke utdanner til samme yrke som Norge. Det skyldes nok at Norge som eneste land i Europa har psykologtittelen knyttet til autorisasjon, ikke utdanning. ELTE-studiet gir i Ungarn anledning til å ta syke i kur slik studenter gjør i sin hovedpraksis i Norge, under veiledning svarende til forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven. Det har Høie nå åpnet for at de fra ELTE får gjøre i Norge.

I Ungarn er godkjenning av kliniske psykologer strengere enn i Norge. For å få slik lovbeskyttet tittel, må man være spesialist i klinisk psykologi med minst tre års veiledet praksis. I Norge kan norskutdannede etablere selvstendig klinisk praksis etter et halvt år veiledet praksis. Med så lite, får 8 av 10 sin første jobb i spesialisthelsetjenesten.

Teoriutdanningen fra ELTE samsvarer godt med de norske med noen avvik, slik også de norske vekter emner ulikt. Sammenligning med norsk utdanning må skje mot den som ligger nærmest ELTE. Hdir droppet det.

Alle teoriløpene tilfredsstiller den europeiske kvalitetsstandarden til psykologutdanning (EuroPsy). Ingen av dem tilfredsstiller EuroPsys krav om minst ett års veiledet praksis. Norskutdannede trenger minst et halvt år i tillegg. De fra ELTE trenger ett år pga mindre praksis. Det er dette ELTE-psykologene søker lisens for å få opparbeidet i Norge og som Høie nå vil gi dem. Ved autorisasjon vil ELTE-psykologene da ha dobbelt så mye veiledet praksis som norskutdannede.

Norsk psykologutdanning har endret seg betydelig de siste år. Fra å være bred med mange psykologiske fag, har den fått stadig tyngre innslag av klinisk psykologi. Psykologers arbeidsområder er endret tilsvarende. På 1980-tallet arbeidet de fleste i kommunen. I dag er de i spesialisthelsetjenesten.

Fra 2020 skal alle kommuner ha psykolog. For å nå dette, gir staten tilskudd til kommunen. En forutsetning er at psykologen arbeider samfunnsrettet, psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende. Norsk grunnutdanning inneholder lite av det. Her trenger vi ELTE-psykologene.

Hdir omtaler ofte norske psykologer som «klinisk psykolog». Feil. Norsk utdanning inneholder mye klinisk psykologi, men er fortsatt en generalistutdanning. Det vil ELTE-psykologene også arbeide som, innen helse, forvaltning, arbeid, organisasjon, justis, samferdsel, idrett, barnevern og pedagogikk.

Stortinget ba regjeringen løse ELTE-saken. Det har Høie gjort, men bare for dem som begynte sin mastergrad før Hdir endret godkjenningspraksis. Bestilt av Hdir, foreslo universitetene omfattende tilleggsutdanning, 2 ½ år, ikke individuelt tilpasset og i stor grad overlappende med det ELTE-psykologene har fra før. Universitetene så inntektspotensialet. Kostnadene ble formidable.

ELTE-psykologene protesterte. Flere av dem arbeider alt som psykologer, høyt verdsatt av kolleger og klienter, men med tittel klinisk rådgiver, psykoterapeut o.l. For dem virker det helt urimelig å sitte på skolen i opptil 2 1/2 år til for å repetere emner de har hatt. For Norge ville det vært enda mer ressurssløsing.

Hdirs saksbehandling har tatt to år. Dermed har Norge tapt rundt 100 psykologarbeidsår. Hdir ble flere ganger invitert til ELTE, men ville ikke informeres. Dette må få etterspill.

Praktisk gjelder ELTE-saken forbrukerbeskyttelse. Her kan vi ikke kompromisse. Det gjør vi heller ikke ved å lisensiere ELTE-psykologene etter ett års veiledet praksis og kurs.

ELTE-saken angår mer enn forbrukerbeskyttelse, elendig saksbehandling i Hdir, lobbying fra Psykologforeningen og arroganse og grådighet fra universitetene. Norske psykologers posisjon i samfunnet har vært unik i Europa. Norsk utdanning og fagpolitikk har vært en suksess. Men Europa har kommet etter, mange steder gått forbi oss. Vi er ikke lenger «verdensmestre». Norske psykologer er altfor like. Vi trenger mer variert og spisset kompetanse. Det får vi ved å øke andelen fra fremragende universiteter i andre land. Slik gjør vi det i forskning og undervisning. Slik må vi gjøre det i praksis. Måtte Høies beslutning i ELTE-saken bety at norske autorisasjonsmyndigheters og norske psykologers nasjonale fagproteksjonisme nå står for fall.