Fødselsdepresjon. Fy skam til Regjeringen.

Det er ikke du som skulle skamme deg, Marita. Det er Regjeringen som ignorerer depresjon i svangerskap og barseltid.

Marita Rendal, mor, skriver om sin barseldepresjon i Aftenposten 11. februar. «Etter å ha slengt babyen fra meg i sengen og skreket til henne, «våkner» jeg og ser at jeg må ha hjelp. Jeg tør ikke lenger være alene med henne, for jeg har ikke kontroll over meg selv».

Dette behøvde du ikke oppleve, Marita!

Som nyfødte kommer vi til verden ferdig innstilt på kommunikasjon. Vi søker blikkontakt, smiler, gråter, mimer, gurgler. Mor møter oss med å bøye seg frem, se oss i øynene, bli fager i målet og smile. Når vi gråter, tar mor oss opp og vugger.

Sammen utgjør spedbarnet og mor et naturlig kommunikasjonssystem som sikrer hjernens utvikling. Her legges grunnlaget for emosjonell, kognitiv og adferdsmessig læring, grunnlaget for realisering av vårt utviklingspotensiale. Spedbarn er imidlertid fleksible. Det tapte kan tas igjen når faren opphører. Men jo lenger depresjonen varer, desto vanskeligere er det.

 

      

Arne Holte                                                                                            Malin M. C. Eberhard-Gran

 

En av ti kvinner

Hver tiende kvinne får en depresjon i barseltiden. Heldigvis er de færreste alene. De har en partner, mor eller svigermor som kan trå til.

Hva skjer når mor er deprimert? Da bryter dette kommunikasjonssystemet mellom mor og barn sammen. I stedet handler vi slik du beskriver, Marita. Vi berøver spedbarnet for nødvendig utviklingsfremmende samhandling. Kanskje utsetter vi spedbarnshjernen for langvarig, skadelig påvirkning av stresshormon, i verste fall for direkte skade.

Vi behøver ikke ha det sånn. Barseldepresjon kan forebygges. Men Regjeringens prioriteringsutvalg for helsetjenesten sa «nei».

Det oppsiktsvekkende eksperimentet i England

I England kurset forskere 90 helsesøstre i å forebygge depresjon hos 1500 nybakte mødre. En kontrollgruppe på 800 mødre fikk hjemmebesøk av 50 helsesøstre som ikke hadde fått kurs. Ingen av mødrene var deprimerte da forsøket startet. Alle ble fulgt i halvannet år.

  • Resultatene viste tredve prosent færre depresjoner blant dem som hadde møtt kursede helsesøstre, sammenlignet med kontrollene.
  • Resultatene holdt seg etter halvannet år.
  • Oppsiktsvekkende forebygget tiltaket femti prosent flere depresjoner blant dem som hadde lavest risiko, sammenlignet med dem med høyere risiko.

Det tyder på at tiltak rettet mot alle nybakte mødre forebygger langt flere depresjoner enn tiltak bare for dem med høy risiko. Økonomisk viste beregninger at innsparingene ved å forebygge depresjon veide opp for kostnadene – allerede før man regnet med virkningen på barnet.

Regjeringen ignorerer problemet

Hvorfor vil ikke regjeringens prioriteringsutvalg da kartlegge depresjon hos gravide og nybakte mødre?

De mener at instrumentet britene brukte, som også brukes i Norge, er for upresist. Man ville fange opp praktisk talt alle mødre med depresjon. Men hver femte ville være feildiagnose (falsk positiv). Det, synes de, er for dårlig.

Men gjør det noe om helsesøster, fastlege eller psykolog tror du er deprimert når du ikke er det? Neppe. Det vil oftest oppdages i første samtale. For gravide og ammende er førstevalg mot depresjon kurs i depresjonsmestring (KiD) eller kognitiv terapi – ikke medisiner. Man lærer holdninger man tar med seg videre i livet. Bivirkningene er minimale.

Årlig opplever 6000 kvinner en depresjon i svangerskap eller barseltid. Det kan forebygges. Du skammet deg over å ha det slik, Marita. Det er ikke du som skulle skamme deg. Det er Regjeringen som ignorerer depresjon i svangerskap og barseltid. Fy skam!

Tidligere publisert i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Fodselsdepresjon-Fy-skam-til-Regjeringen–Arne-Holte-og-Malin-Eberhard-Gran-615301b.html

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Om Arne Holte

Professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo. 
Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet

Twitter

Siste innlegg