Utkast til høringsuttalelser Fagfornyelsen fra Psykologisk Institutt, UiO, vedrørende det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring
Norsk
Innspillene gjelder Folkehelse og livsmestring:
I det tverrfaglige kapitlet står det at «I norskfaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og handlinger, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap». Vi er helt enig i dette. Men kompetansemålene ivaretar ikke dette. Det er ingen kompetansemål i norsk som omhandler hvordan man skal kommunisere egne eller tolke andres følelser. Det er flere kompetansemål som omhandler å kunne fortelle, informere og argumentere, det vil si at man har fokus på objektiv og formell kommunikasjon. Den viktigste kommunikative komponenten i mye kommunikasjon er imidlertid følelsene. Følelsene kan påvirke både hva som formidles, hvordan det formidles, og ikke minst, hvordan budskapet tolkes. Vi er usikre på hvordan elevene skal «utvikle evne til å uttrykke følelser» uten at følelser er med i kompetansemålene.
De grunnleggende ferdighetene spesifiserer at norsk faget har et særskilt ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter, og det er bra at muntlig kommunikasjon er et av kjerneelementene. Kommunikative ferdigheter, og da spesielt muntlige ferdigheter som brukes i daglig uformell kommunikasjon, er essensielle for utvikling av god psykisk helse. Kompetansemålene har imidlertid hovedsakelig fokus på skriftlig kommunikasjon og til dels formelle muntlige kommunikasjonsformer, slik som muntlig diskusjon, argumentasjon og retorikk. Vi savner imidlertid kompetansemål som omhandler vanlig muntlig kommunikasjon som brukes i daglig relasjonell kommunikasjon.
Vi savner også kompetansemål om nonverbal kommunikasjon, dvs et fokus på kommunikative forhold utover selve det norske språk. Nonverbal kommunikasjon er ytterst viktig, spesielt i daglig uformelt samvær med andre. Mye av mestringsopplevelser og identitetsfølelse er basert på nonverbal kommunikasjon fra andre. Det er derfor svært viktig med en bevisstgjøring og ferdighetstrening av nonverbal kommunikasjon. Det vil være naturlig å ha tverrfaglig samarbeid mellom norsk og kroppsøving om nonverbal kommunikasjon.
Vi savner også mer om kommunikasjon via digitale medier. De foreslåtte kompetansemålene er relatert til ferdigheter til å lage mer formell skriftlige tekster, men lite til ferdigheter i bruk av sosiale medier (med unntak av et kompetansemål på 7. trinn; «reflektere etisk over hvordan eleven framstiller seg selv og andre i digitale medier» og 10. trinn «utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon»). Sosiale digitale medier er svært viktige for dagens unge, og det er særskilte utfordringer i bruk av slike indirekte kommunikasjonsformer, utfordringer som kan påvirke unges folkehelse og livsmestring. Dette gjelder både hvordan de skal bør uttrykke seg, og hvordan de skal forholde seg til det de opplever via digitale sosiale kanaler. Det er naturlig at elevene får slike kommunikative ferdigheter via norskfaget.
Noen eksempler på forslag til nye kompetansemål:
- utrykke egne følelser muntlig og nonverbalt på sosialt akseptable måter (2. og 4. trinn)
- tolke andres følelsesuttrykk (2. og 4. trinn)
- kommunisere uformelt, både nonverbalt, muntlig og skriftlig, inklusive via digitale medier (7. trinn)
og eksempler på forslag til endring av kompetansemål:
- samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre (2. trinn), foreslås endret til: samtale om og beskrive hvordan ord og nonverbale uttrykk kan påvirke andre (2. trinn)
- reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner (4. trinn), foreslås endret til: reflektere over hvordan vår språk- og kroppsbruk påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer vår kommunikasjon i ulike situasjoner (4. trinn)
- beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig (4. trinn og liknende på 7. (økt med ordet reflektere) og 10. trinn), foreslås endret til: beskrive og drøfte tanker og følelser muntlig og skriftlig (4., 7. og 10. trinn)
Da det er behov for få kompetansemål kan eventuelt flere av disse kompetansemålene erstattes med:
- reflektere over hvordan kontekst, tanker og følelser påvirker mellommenneskelig kommunikasjon, og hvordan vi kan kommunisere på måter som ivaretar både egne og andres behov (gjentagende på alle trinn)
Temaet om hvordan tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre er relevant for flere fag. Vi har ingen sterke meninger om hvilke fag de skal inkluderes i, det viktigste er at de inkluderes.
Vi viser også til vår kronikk i Aftenposten:
Vi vil også henvise til WHOs oversikt over livsmestringsferdigheter (WHO (World Health Organization) Skills for Health) (spesielt figur 3 på side 9). Her inkluderes blant annet temaer vi nevner i våre høringsuttalelser. Det er behov for å sikre at livsmestringsferdighetene definert av WHO blir ivaretatt på tvers av fag:
http://www.who.int/school_youth_health/media/en/sch_skills4health_03.pdf (oversikt s. 9)
Samfunnsfag grunnskole
Innspillene gjelder Folkehelse og livsmestring:
Samfunnsfag er det faget som best ivaretar det tverrfaglige emnet Folkehelse og livsmestring. Dette gjelder både overordnet, via kjerneelementet «Identitetsutvikling og fellesskap», via sin helhetlige inkludering av de andre tverrfaglige emnene, og i de spesifikke kompetansemålene. Temaene identitet, fellesskap og relasjoner blir dermed godt dekket. Dette er temaer som hører naturlig hjemme i samfunnsfag. Det er flott at man har repetisjon av temaer over tid, og at man begynner med alle temaene allerede fra 2. klasse med kompetansemål tilpasset denne aldersgruppen.
Det er imidlertid viktig å huske på målsetningene med det tverrfaglige emnet Folkehelse og livsmestring. Det er svært lite som går direkte på folkehelse. Det er flere relaterte kompetansemål, f.eks. om levekår («…og samtale om korleis levekåra har endra seg» (2. trinn); «…ressurstilgång har påverka levemåten i Noreg» (4. trinn)) og om utenforskap («reflektere over kvifor utanforskap oppstår, og kva konsekvenser det kan få på individ- og samfunnsnivå» (10. trinn)). Det betyr at mange elementer som er viktig for folkehelse og livsmestring tas opp i kompetansemålene. Men vi ser ikke at det er foretatt noen helhetlig kobling til folkehelse, for eksempel at elevene på noen måte skal ha kunnskap om hva som påvirker folkehelse.
Samfunnsfaget har tatt opp begrepet følelser. Det gjøres via at eleven skal kunne «samtale om kjensler…» (2. trinn) og «reflektere rundt respekt for eigne og andre sine grenser knytt til kjensler, kropp og seksualitet» (7. trinn). Det vil si at elevene skal kunne prate om følelser og reflektere rundt respekt for grenser. Vi har imidlertid ikke funnet noe kompetansemål om at elevene skal tilegne seg kunnskap om følelser eller ferdigheter i å mestre vanskelige følelser, verken i samfunnsfag eller i noen av de andre fagene. Det vil si at det mangler kompetansemål på såpass essensielle forhold som følelsers funksjon; hvordan følelser, tanker og handlinger påvirker hverandre; hvor går grensen for vanlige følelser versus når skal man søke hjelp; osv. Det er spesielt viktig innen samfunnsfag at elevene får forståelse for hva som påvirker ens handlinger. Dagens kompetansemål ivaretar at elevene skal forstå hvordan de blir påvirket av andre (sosiale prosesser), men vi finner ikke noe om verken hvordan følelser påvirker tanker og handlinger, eller hvordan tanker kan regulere følelser og medvirke til livsmestring. Et eksempel er at elevene bør ha kunnskap om hvilke uhensiktsmessige tanker som er vanlig å få i møte med sosiale utfordringer, for eksempel uenighet, og hvordan slike reaksjoner kan mestres. Følelser er et helt sentralt tema innen psykisk helse, folkehelse, livsmestring og livskvalitet, og kompetansemålene bør speile dette.
Det har blitt uttrykt at det ikke er ønskelig med vurdering og eventuell karaktersetting innen temaer relatert til Folkehelse og livsmestring. Etter vår vurdering er det minst like viktig å følge opp og vurdere progresjonen innen disse temaene som innen andre temaer. Det er mange erfaringer med at både elever og lærere nedprioriterer tema som ikke vurderes.
Noen eksempler på forslag til nye kompetansemål:
- «samtale om/utforske hva som påvirker hvordan mennesker har det, og hva kan man gjøre for å ha det bra» (2. / 4. trinn)
- «reflektere rundt hvilke faktorer som påvirker menneskers helse og livskvalitet» (7. og 10. trinn)
- «samtale om hvordan følelser påvirker våre valg, og hvordan hva man tenker og gjør kan påvirke følelsene» (2. og 4. trinn)
- «utforske hvordan følelser, tanker og handlinger påvirker hverandre» (7. og 10. trinn).
Dette er temaer som er relevant for flere fag. Vi har ingen sterke meninger om hvilke fag de skal inkluderes i, det viktigste er at de inkluderes.
Vi viser også til vår kronikk i Aftenposten:
Vi vil også henvise til WHOs oversikt over livsmestringsferdigheter (WHO (World Health Organization) Skills for Health) (spesielt figur 3 på side 9). Her inkluderes blant annet temaer vi nevner i våre høringsuttalelser. Det er behov for å sikre at livsmestringsferdighetene definert av WHO blir ivaretatt på tvers av fag:
http://www.who.int/school_youth_health/media/en/sch_skills4health_03.pdf (oversikt s. 9)
KRLE grunnskole
Innspillene gjelder Folkehelse og livsmestring:
KRLE har som eneste fag inkludert det mest essensielle innen psykisk helse på individnivå, nemlig tanker, følelser og handlinger, via kompetansemål i 4. klasse: «sette seg inn i og formidle egnes og andres tanker, følelser og erfaringer». Det er positiv at elevene skal kunne sette seg inn i og formidle tanker, følelser og handlinger. Dette er imidlertid eneste gang ordet følelser nevnes i kompetansemålene i KRLE. Og det er helt sentrale relaterte temaer som er dekket verket her eller i andre fag. Vi har ikke funnet noe kompetansemål om at elevene skal tilegne seg kunnskap om følelser eller ferdigheter i å mestre vanskelige følelser. Det vil si at det mangler kompetansemål på såpass essensielle forhold som følelsers funksjon; hvordan følelser, tanker og handlinger påvirker hverandre; hvor går grensen for vanlige følelser versus når skal man søke hjelp; osv.
Det er spesielt viktig innen KRLE at elevene får forståelse for hva som påvirker ens etiske valg. Det er derfor flere kompetansemål som går på å utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer (f.eks. på 7. og 10. trinn). Dermed kommer kommunikasjonsaspektet bedre frem nå enn tidligere. Vi savner imidlertid grunnleggende kunnskap om hvordan personer kommer fram til sine etiske valg og hvordan moral og normer utvikles hos personer og i samfunn. Det mangler tilsvarende kunnskap om hva som medvirker til at man kan gjøre umoralske handlinger, f.eks. via identitetsutvikling, gruppedynamikk, minoritet vs majoritetsproblematikk, egne følelser og tanker i situasjonen osv.
Det står i den generelle innledningen om KRLE at kompetansemålene legger vekt på eksistensielle spørsmål, for eksempel livskriser og mestring av hverdagen. Det oppleves da rart at det ikke er noe om de viktigste mestringsfunksjonene man har, for eksempel hvordan tanker kan påvirke følelser og livsmestring. Et eksempel er at elevene bør ha kunnskap om hvilke uhensiktsmessige tanker som er vanlig å få i møte med sosiale utfordringer, for eksempel uenighet, hvordan slike reaksjoner kan bidra til konflikt, og hvordan slike reaksjoner kan mestres. Følelser, og dens samvirke med tanker og handlinger, er et helt sentralt tema innen psykisk helse, folkehelse, livsmestring og livskvalitet, men dagens kompetansemålene synes ikke å gjenspeile dette.
Faget oppleves fakta orientert med fokus på presentasjon av situasjonen i dag. Dermed savnes det kunnskap om hvordan religioner og holdninger (dvs tanker, følelser og handlinger) utvikles over tid.
Det har blitt uttrykt at det ikke er ønskelig med vurdering og eventuell karaktersetting innen temaer relatert til Folkehelse og livsmestring. Etter vår vurdering er det minst like viktig å følge opp og vurdere progresjonen innen disse temaene som innen andre temaer. Det er mange erfaringer med at både elever og lærere nedprioriterer tema som ikke vurderes.
Noen eksempler på forslag til nye kompetansemål:
- utforske hva som gjør at man gjør noe umoralsk (4. trinn)
- utforske hvordan tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre (7. trinn)
- reflektere over hvordan moral, normer og religioner påvirkes og utvikles (10. trinn)
Temaet om hvordan tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre er relevant for flere fag. Vi har ingen sterke meninger om hvilke fag de skal inkluderes i, det viktigste er at de inkluderes.
Vi viser også til vår kronikk i Aftenposten:
Vi vil også henvise til WHOs oversikt over livsmestringsferdigheter (WHO (World Health Organization) Skills for Health) (spesielt figur 3 på side 9). Her inkluderes blant annet temaer vi nevner i våre høringsuttalelser. Det er behov for å sikre at livsmestringsferdighetene definert av WHO blir ivaretatt på tvers av fag:
http://www.who.int/school_youth_health/media/en/sch_skills4health_03.pdf (oversikt s. 9)
KRLE videregående skole
Innspillene gjelder Folkehelse og livsmestring:
Kompetansemålene etter vg 3. trinn har en god balanse mellom religion og andre relaterte temaer som livssyn, etikk, politikk, relasjoner og tradisjoner m.m. Det favner dermed ganske godt opp de generelle verdier og prinsipper som beskrives i den overordnede innledningen om faget. Kompetansemålene dekker godt kommunikative aspekter.
Det savnes imidlertid prosessorienterte kompetansemål om hva som påvirker utvikling av moral, etikk, og religion, både hos enkeltindivider og i samfunnet generelt. Tilsvarende mangler kompetansemål som vedrører kunnskap om hva som medvirker til at man utfører umoralske handlinger. Eksempler på slike forhold er både individuelle forhold som samvirket mellom tanker, følelser og handlinger, og sosiale forhold som gruppedynamikk, minoritet vs majoritetsproblematikk osv.
Følelser, og det som påvirker følelser, er ofte viktigste faktor for hvorfor personer gjør umoralske handlinger, og det er noe rart at en såpass essensiell faktor ikke er nevnt i noen av kompetansemålene.
Noen eksempler på forslag til nye kompetansemål:
- undre seg og reflektere over hvordan moral, etikk, livssyn og religioner utvikles (vg 3. trinn)
- analysere hva som påvirker våre handlinger, for eksempel normbrytende atferd
Vi viser også til vår kronikk i Aftenposten:
Vi vil også henvise til WHOs oversikt over livsmestringsferdigheter (WHO (World Health Organization) Skills for Health) (spesielt figur 3 på side 9). Her inkluderes blant annet temaer vi nevner i våre høringsuttalelser. Det er behov for å sikre at livsmestringsferdighetene definert av WHO blir ivaretatt på tvers av fag:
http://www.who.int/school_youth_health/media/en/sch_skills4health_03.pdf (oversikt s. 9)
Matematikk grunnskole
Innspillene gjelder Folkehelse og livsmestring:
Vi er glad for at Folkehelse og livsmestring er med som tverrfaglig tema, om enn med et svært snevert fokus. Vi savner naturligvis de to andre tverrfaglige temaene, og tenker at man via de matematiske oppgavene kan inkorporere alle tre tverrfaglige temaer uten at man øker antall kompetansemål. Inkludering av de tverrfaglige temaene i matematikk anser vi ofte mer som et spørsmål om hvordan arbeide tverrfaglig, enn et spørsmål om spesifikke kompetansemål innen tverrfaglige temaer.
Eksempler er kompetansemålet «utforske og bruke formålstenlege sentralmål i eigne og andre sine statistiske undersøkingar» (7. trinn); og «modellere situasjoner knytte til populasjoner, presentere resultata og argumentere for at modellen er gyldig» (10. trinn). Det vil være naturlig å bruke slike statistiske temaer til å undersøke relaterte tverrfaglige temaer. Som eksempel fra Folkehelse og livsmestring er det naturlig at man i matematikk undersøker forskjeller mellom subjektive risikovurderinger og faktisk risiko for å gi forståelse for hvordan mennesker foretar sine beslutninger. Det er derfor fordel om man enten tar inn slike temaer direkte i kompetansemålene, slik man har gjort om privat økonomi, eller tar inn mulighetene for å arbeide med de tverrfaglige temaene ved hjelp av de eksemplene man benytter i undervisningen.
Det er svært detaljerte faktaorienterte kompetansemål, hvor mange av kompetansemålene går på at elevene skal ha konkrete matematiske kunnskaper eller ferdigheter. Men det er ingen kompetansemål som går på motivasjon eller mestring, Noen av kompetansemålene har imidlertid at barna skal utforske, noe som kan oppfattes i retning av mestring og motivasjon. Motiverende tilbakemeldinger er også med under underveisevalueringene, spesielt på 2. trinn. Det bør imidlertid vurderes nærmere om kompetansemålene kan ordlegges på en måte som i større grad ivaretar mulighet for mestringsfølelse hos elevene. Man skal huske på at matematikk er sannsynligvis det faget hvor elevene får mest direkte erfaring med om de mestrer eller ikke, ikke bare via tilbakemelding fra lærer, men også direkte via sin egen forståelse og ved å gjøre oppgaver som har fasit svar. Det er derfor ekstra viktig å tilrettelegge for motiverende læringsprosesser på tvers av ulike kompetansenivåer i matematikk, også etter 2. trinn. Både kompetansemål og eksempler på hvordan ha undervisning i matematikk som medvirker til folkehelse og livsmestring er for eksempel beskrevet godt internasjonalt av CASEL (http://www.casel.org/wp-content/uploads/2017/08/SEL-in-Elementary-Math-8-20-17.pdf). Det er viktig at slike sentrale og overordnete kompetansemål inkluderes under hele skoleløpet på en alderstilpasset måte.
Det er mange, og til dels svært detaljerte, kompetansemål i matematikk. Dette står i sterk kontrast til kompetansemål innen det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. Vi er mulig at det sterke fokus på kunnskaper elevene skal kunne, med svært detaljerte kompetansemål, vil medvirke til et fortsatt kunnskapsfokus og dermed stress for elever. Vi har ikke kompetanse til å vurdere hvert enkelt av disse kunnskapsmålene. Det er imidlertid mulig at mengden med detaljerte kunnskapsorienterte kompetansemål bør reduseres for å få plass til dybdelæring og et sterkere fokus på læringsprosessen, for eksempel for å sikre motiverende læreprosesser.
Det har blitt uttrykt at det ikke er ønskelig med vurdering og eventuell karaktersetting innen temaer relatert til Folkehelse og livsmestring. Etter vår vurdering er det minst like viktig å følge opp og vurdere progresjonen innen disse temaene som innen andre temaer. Det er mange erfaringer med at både elever og lærere nedprioriterer tema som ikke vurderes.
Forslag til endringer:
Beskrivelsen av det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring anbefales å utvides fra å gi inntrykk av å kun omhandle personlig økonomi til å inkludere også andre psykologiske temaer som er relatert til matematikk og som er viktig for personers helse og livsmestring. Første setning bør derfor inkludere uttrykket «blant annet» for å ikke ekskludere andre temaer enn personleg økonomi. Vi anbefaler også inkludering av andre eksempler. For eksempel anbefaler vi at formuleringen «Gjennom faget skal elevane få forståing for matematiske representasjoner og modellar.» utvides til «Gjennom faget skal elevane få forståing for matematiske representasjoner og modellar som er viktig for deres helse og livsmestring, for eksempel personlig økonomi, forskjeller mellom subjektiv og reell risiko og andre forhold som vil medvirke til at dei tar ansvarlege livsval.»
Eksempel på forslag kompetansemål:
- forstå forskjellen mellom subjektiv og objektiv risikovurdering i dagligdagse situasjoner (7. og 10. trinn)
- finne strategier for å være utholdende, møte motgang og motivere seg selv i arbeidet med matematikk (på alle trinn)
Vi viser også til vår kronikk i Aftenposten:
Vi vil også henvise til WHOs oversikt over livsmestringsferdigheter (WHO (World Health Organization) Skills for Health) (spesielt figur 3 på side 9). Her inkluderes blant annet temaer vi nevner i våre høringsuttalelser. Det er behov for å sikre at livsmestringsferdighetene definert av WHO blir ivaretatt på tvers av fag:
http://www.who.int/school_youth_health/media/en/sch_skills4health_03.pdf (oversikt s. 9)
Naturfag
Innspillene gjelder Folkehelse og livsmestring:
I den overordnede delen, under Fagets relevans, under kjerneelementet Kropp og helse, Verdier og prinsipper, og beskrivelsen av det tverrfaglige emnet brukes begrepet helse eller spesifisering av at faget skal omhandle både fysisk og psykisk helse. Det er imidlertid svært mangelfull oppfølging i kompetansemålene av de gode premissene i den generelle innledning, hvor psykisk helse er nå tilnærmet borte. Flesteparten av de kompetansemålene som tidligere omhandlet folkehelse og livsmestring ser nå ut til å være borte. Det er uklart for oss hvordan skolen skal bidra til bedre psykisk folkehelse og livsmestring uten at man inkluderer faktorene nevnt under i kompetansemål i skolen.
Eksempler på temaer som ikke er med, og som hører naturlig hjemme i naturfag er:
- Utvikling av tenkning: Hvordan utvikler tenkning hos mennesker seg fra spedbarnsalder og ut livet. Det er positivt at man på 2. trinn har med kompetansemål om sansene, men det er behov på senere trinn om hvordan informasjonen sansene innhenter blir behandlet, husket, og koblet sammen med annen informasjon. Hva er minner, og hvordan kobles minner sammen med andre tanker og følelser for å legge grunnlag for personers atferd?
- Hva er følelser? Det rapporteres i økende grad om psykiske helseplager, spesielt blant jenter, men også blant gutter. Dette kan ha bakgrunn i at det har blitt vanligere å snakke om psykiske helseproblemer. Det er imidlertid viktig at dette kombineres med kunnskap om hva følelser er, hvilke grunnleggende følelser eksisterer, hvordan uttrykkes de, hva er formålet med følelser, hva er normale følelser, og hvor går grensene mellom hva som er vanlig og hvor man må søke hjelp.
- Utvikling av følelser: Hvordan utvikler følelsene seg gjennom livet. Det er positivt at man på 7. trinn tar opp kroppslige forandring i pubertet og hvordan pubertet kan påvirke følelsene. Dette er helt essensielt. Men det er fordel om elevene også lærer om hvordan følelsene utvikles utenfor pubertet. For eksempel er det viktig at elevene lærer hva som er naturlig utvikling av emosjonsregulering.
- Det er også viktig at elevene lærer hva som kan bidra til positiv emosjonsregulering og får mulighet til å øke sine emosjonsferdigheter. Dette er spesielt essensielt fordi vansker med emosjonsregulering er sentralt hos flertallet av de med psykiske helseplager og er en viktig faktor for å mestre livet. Det er sannsynlig at dette er en av de viktigste ferdighetene som medvirker til livsmestring og livskvalitet.
- Hva styrer atferd? Det er mange individuelle faktorer som påvirker personers atferd. Dette inkluderer blant annet hvilke tanker og følelser tidligere opplevelser bringer med seg. Det er for eksempel naturlig at elevene lærer om vanlige fysiske og psykiske konsekvenser av å ha hatt negative opplevelser.
- Hva er personlighet, og hva er vanlige personlighetstrekk? Personlighet er svært stabile trekk gjennom livet, og har ofte et biologisk grunnlag. Det er naturlig at eleven lærer i naturfag om hva personlighet er, kunne redegjøre for de viktigste personlighetstrekkene og deres utvikling/stabilitet over tid , og redegjøre for nødvendigheten av variasjoner i personlighetstrekk.
- Hvordan er biologiske faktorer relatert til psykiske faktorer? For eksempel hvordan kan psykiske faktorer påvirke fysisk helse, og hvordan kan biologiske faktorer påvirke livsmestring og psykisk helse.
- Hvordan er de nevrale systemene bygd opp, og hvordan er sammenhengen mellom nevrale systemer og psykiske forhold slik som tanker, følelser og handlinger. Det foreslåtte kompetansemålet på 7. trinn «gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen» er kanskje ment å omfatte de nevrale systemene, men det kan da være misvisende å bruke begrepet organsystemer.
De foreslåtte kompetansemålene innen helse har et hovedfokus på fysisk helse. Psykiske lidelser er sammen med muskel- og skjelettlidelser viktigste årsaker til ikke-dødelig helsetap i Norge, og det anbefales at dette gjenspeiles i kompetansemålene. De siste 2-3 kompetansemålene på hvert alderstrinn omhandler helse, hvorav siste som oftest omhandler forhold som kan påvirke folkehelse. Disse har imidlertid et hovedfokus på fysisk helse: smittsomme sykdommer (2. trinn), kroppens ytre forsvar (4. trinn), helse og livsstil (7. trinn), immunforsvar og vaksiner (10. trinn), og aktuelle helse- og livsstilsspørsmål (VG1). Det anbefales at disse kompetansemålene reformuleres eller endres til å inkludere psykisk helse og livsmestring. De fleste kompetansemålene er kunnskapsmål. For å ivareta folkehelse og livsmestring er det fordel at målene også inkluderer ferdigheter.
Det er ganske mange kompetansemål i naturfag. Det varierer hvor detaljert kompetansemålene er, hvor for eksempel de første målene på hvert trinn ofte er generelle, mens andre er vesentlig mer spesifikke (f.eks. «lese og forstå faremerking» (7. trinn), «samtale om menneskets reproduksjon» (4. trinn) m.fl.). Noe av disse er gjentagende fra andre kompetansemål (f.eks. kompetansemålet om energigivende næringsstoffer og kosthold på VG1 som er allerede dekket gjentatte ganger, blant annet via kompetansemål om livsstil på samme trinn og via faget Mat og helse i grunnskolen). Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap til å vurdere alle kunnskapsmål innen naturfag, men stusser på forskjell i detaljgrad på noen temaer, mens det mangler kompetansemål på helt essensielle forhold innen Folkehelse og livsmestring.
Det har blitt uttrykt at det ikke er ønskelig med vurdering og eventuell karaktersetting innen temaer relatert til Folkehelse og livsmestring. Etter vår vurdering er det minst like viktig å følge opp og vurdere progresjonen innen disse temaene som innen andre temaer. Det er mange erfaringer med at både elever og lærere nedprioriterer tema som ikke vurderes.
Noen eksempler på forslag til nye kompetansemål:
- utforske og gjøre rede for hva følelser er, hvilke grunnleggende følelser eksisterer, hvilken funksjon de har, og hvordan de utvikles over tid (2., 4. og/eller 7. trinn)
- beskrive hva tanker er, hvilken funksjon de har og hvordan evnen til å tenke utvikles over tid (4., 7. og/eller 10. trinn)
- gjøre rede for hvordan biologiske faktorer er relatert til tanker, følelser og handlinger (10. trinn)
- gjøre rede for menneskers stressreaksjonssystemer, og benytte kunnskap om hvordan stressreaksjoner kan påvirkes til å ivareta egen og andres helse (10. trinn)
og eksempler på forslag til endring av kompetansemål:
- fjerne ordet organ fra kompetansemålet: gjøre rede for noen av kroppens (organ)systemer og beskrive hvordan systemene virker sammen (7. trinn)
- gi eksempler på noen vanlige sykdommer og samtale om tiltak for å verne kroppen mot smittsomme sykdommer (2. trinn), foreslås endres til: samtale om hvordan vi kan ta vare på vår egen fysiske og psykiske helse
- samtale om hva helse er og drøfte hvordan livsstil påvirker helse (7. trinn), foreslås å endres slik at ordet livsstil ikke snevrer temaet inn til fysisk helse: samtale om hva helse er og drøfte hvordan våre handlinger påvirker vår fysiske og psykiske helse
- drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse (10. trinn), foreslås å inkludere psykisk helse generelt: drøfte spørsmål knyttet til psykisk, seksuell og reproduktiv helse
- drøfte aktuelle helse- og livsstilsspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder (VG1), foreslås endres til: drøfte hvordan man kan påvirke sin helse og vurdere påliteligheten i informasjon fra ulike kilder
Temaet om hvordan tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre er relevant for flere fag. Vi har ingen sterke meninger om hvilke fag de skal inkluderes i som kompetansemål, det viktigste er at de inkluderes.
Vi viser også til vår kronikk i Aftenposten:
Vi vil også henvise til WHOs oversikt over livsmestringsferdigheter (WHO (World Health Organization) Skills for Health) (spesielt figur 3 på side 9). Her inkluderes blant annet temaer vi nevner i våre høringsuttalelser. Det er behov for å sikre at livsmestringsferdighetene definert av WHO blir ivaretatt på tvers av fag:
http://www.who.int/school_youth_health/media/en/sch_skills4health_03.pdf (oversikt s. 9)
Engelsk
Innspillene gjelder Folkehelse og livsmestring:
Vi er usikre på hvorfor det tverrfaglige temaet Folkehelse og Livsmestring ikke er beskrevet under Tverrfaglige temaer i faget. Kommunikasjon, både å kunne uttrykke seg og kunne forstå andres budskap, er et sentralt aspekt ved Folkehelse og livsmestring.
Vi er imidlertid glad for at det kommunikative aspektet ved fremmedspråk er prioritert, både i de generelle beskrivelsene, kjerneelementene og i kompetansemålene. Vi er også glad for at man på 2. og 4. trinn har kompetansemål som inkluderer kommunikasjon av behov, følelser, interesser og dagligliv. Det vil si at man ikke bare ivaretar formell kommunikasjon, men også de oftest forekommende formene for kommunikasjon. Det er også positivt at man har med kompetansemål som omhandler kommunikasjon på nett, da engelsk er hovedspråk for kommunikasjon på nett. Kompetansemålene på 7., 10. og VG1 bør imidlertid sannsynligvis gjøres tydeligere på at dette også gjelder uformell kommunikasjon, for eksempel sosiale medier, for å sikre at slik uformell kommunikasjon også ivaretas oppover på trinnene.
Vi viser også til vår kronikk i Aftenposten:
Vi vil også henvise til WHOs oversikt over livsmestringsferdigheter (WHO (World Health Organization) Skills for Health) (spesielt figur 3 på side 9). Her inkluderes blant annet temaer vi nevner i våre høringsuttalelser. Det er behov for å sikre at livsmestringsferdighetene definert av WHO blir ivaretatt på tvers av fag:
http://www.who.int/school_youth_health/media/en/sch_skills4health_03.pdf (oversikt s. 9)
Kroppsøving
Innspillene gjelder Folkehelse og livsmestring:
På tross av at psykisk helse er inkludert i den generelle innledningen er det lite av dette i kompetansemålene. Her er noen eksempler på manglende temaer.
Vi savner en kobling mellom det kroppslige og det følelsesmessige, eller sagt på en annen måte, mellom fysisk og psykisk helse. Samspillet mellom kropp og psyke er kompleks. Eksempler er hvordan kroppen gir viktige signaler om hvordan man har det, noe som er viktig for å eventuelt endre atferd i en positiv retning (økt livsmestring). Samtidig vil psykisk helse kunne gi signaler om behov for fysisk aktivitet. Det er viktig at elevene både får kunnskap og erfaringer og dermed ferdigheter og kompetanse om koblingen mellom fysiske bevegelser, kroppslige reaksjoner og følelser. Vi anbefaler at koblingen mellom kropp og psykisk helse tydeliggjøres på alle trinn. Hvis ikke er det stor risiko for at lærere ikke inkluderer psykiske helse i faget.
Det er viktig at elevene får ferdigheter innen psykisk helse, og at det er tilsvarende fokus på ferdigheter innen psykisk helse som innen fysisk helse. Det betyr at elevene må trene i å mestre følelser, tenke fornuftig og styre sin atferd. Kroppsøving er et vesentlig mer treningsorientert fag enn mange andre fag, og det er positivt at man har et fag som i realiteten har et hovedfokus på elevenes helse, og dermed folkehelse. Psyken er en vesentlig del av kroppen, og psykiske lidelser er, sammen med muskel og skjelettsykdommer, den viktigste bidragsyteren til tapt livskvalitet og helseutgifter i Norge. Det er derfor viktig at kroppsøving inkluderer også trening og ferdigheter som medvirker til best mulig psykisk helse. Eksempel her er øvelser i å merke sammenheng mellom kropp og psyke, og fysiske øvelser som medvirker til å aktivere eller roe ned tanker og følelser. Det må vurderes om det er behov for å inkludere trening og ferdigheter i å mestre følelser, tenke fornuftig og styre sin atferd i kompetansemålene, tilsvarende andre foreslåtte kompetansemål. I dag er det inkludert mange kompetansemål om ferdigheter (f.eks. «utforske og gjennomføre leik og spel saman med andre i ulike bevegelsesaktivitetar» (7. trinn (og tilsvarende på de andre trinnene). Det er uklart hvorfor man har såpass mange ferdighetsmål blant kompetansemålene i kroppsøving, samtidig som det ikke eksisterer kompetansemål om å trene og ha ferdigheter innen de mest generelle essensielle forholdene innen psykisk livsmestring, nemlig å mestre følelser, tenke fornuftig og styre sin atferd (med unntak av noen ferdighetsmål som går på å styre sin atferd i aktivitet og kommunikasjon med andre).
Kroppsøving kan også være en naturlig arena for et tema som ikke er dekket i andre fag, nemlig nonverbal kommunikasjon. Dette er uklart om dette er ment å være dekket i de foreslåtte kompetansemålene om samhandling (f.eks. «forstå og praktisere enkle reglar i samspel i ulike bevegelsesaktivitetar» (2. trinn, og tilsvarende på de andre trinnene). Vi forslår i tilfelle at det gjøres tydeligere at nonverbal kommunikasjon skal være inkludert i dette.
Det er positivt at man har med ferdighetsmål på bevegelsesaktiviteter man kan gjøre ved skader og sjukdommer (10. trinn). Det anbefales at man vurderer om man skal ha mer fokus, på alle trinn, på tydeliggjøring av det helsefremmende og forebyggende perspektivet. De fleste av aktivitetene i kroppsøving har helsefremmende og forebyggende effekt. Det er imidlertid ingen kompetansemål som tydeliggjør dette for elevene. Det er derfor uklart når og hvordan eleven skal få kunnskap om hvorfor de har kroppsøving og hva som er nytten av de ulike kompetansemålene. Det anbefales at elevene får kunnskap om hvordan, og via hvilke prosesser, deres fysiske aktiviteter påvirker deres fysiske og psykiske helse. Det er naturlig at slik kunnskap gis enten i kroppsøving og/eller i naturfag.
Det har blitt uttrykt at det ikke er ønskelig med vurdering og eventuell karaktersetting innen temaer relatert til Folkehelse og livsmestring. Etter vår vurdering er det minst like viktig å følge opp og vurdere progresjonen innen disse temaene som innen andre temaer. Det er mange erfaringer med at både elever og lærere nedprioriterer tema som ikke vurderes.
Eksempel på forslag til nytt kompetansemål:
- kjenne igjen kroppslige signaler og bruke kroppen til å kunne regulere følelser og mestre stress (gjentas på flere trinn)
og eksempler på forslag til endring av kompetansemål:
- «forstå og praktisere enkle reglar i samspel i ulike bevegelsesaktivitetar» (2. trinn), foreslås endret til: «forstå og praktisere enkle formelle og uformelle reglar i samspel i ulike bevegelsesaktivitetar». «Forstå og bruke reglar for samhandling i spel og bevegelsesaktivitetar» (4. trinn), foreslås endret til: «forstå og bruke reglar for samhandling og nonverbal kommunikasjon i spel og bevegelsesaktivitetar». Og tilsvarende tydeliggjøring av at elevene skal øve på, og utvikler ferdigheter på, nonverbal kommunikasjon på 7. trinn, 10. trinn og VG1.
Vi ser også at det er noen kompetansemål som virker overlappende og på forskjellig detaljnivå. For eksempel «utforske og gjennomføre leik og spel saman med andre i ulike bevegelsesaktivitetar» (7. trinn) samtidig som man har mer spesifikke overlappende mål som «forstå og praktisere reglar for aktivitet og spel og respektera resultata». Det anbefales at man går gjennom kompetansmålene for å vurdere hvem som kan slås sammen og hvilket detaljnivå kompetansemålene skal ha.
Vi viser også til vår kronikk i Aftenposten:
Vi vil også henvise til WHOs oversikt over livsmestringsferdigheter (WHO (World Health Organization) Skills for Health) (spesielt figur 3 på side 9). Her inkluderes blant annet temaer vi nevner i våre høringsuttalelser. Det er behov for å sikre at livsmestringsferdighetene definert av WHO blir ivaretatt på tvers av fag:
http://www.who.int/school_youth_health/media/en/sch_skills4health_03.pdf (oversikt s. 9)
Mat og helse
Innspillene gjelder Folkehelse og livsmestring:
Det er positivt at Mat og helse har kompetansemål på alle trinn som handler om folkehelse. Dermed skapes en bevissthet om sammenhengen mellom mat og helse. Utkastet spesifiserer ikke, verken i de generelle beskrivelsene om faget eller i kompetansemålene at med helse så menes også velvære, livskvalitet og psykisk helse. På grunn av fokuset i temaer som tas opp, så kan dette misforstås til at med helse menes kun fysisk helse.
Utkastet tar godt hensyn til sammenheng mellom hvilke typer matvarer man spiser og helse på lang sikt. Det er imidlertid lite om prosessene som viser hvordan mat og helse påvirker hverandre, og spesielt psykisk helse (med unntak av det sosiale aspektet som på en god måte er ivaretatt på 4. trinn). På samme måte som mat kan påvirke fysisk helse, kan mat også påvirke psykisk helse, og det er viktig at elevene forstår hvordan dette skjer. Et annet element er at unormalt matinntak (for mye og/eller for lite) ofte er en viktig faktor for barn og unge med psykiske problemer, for eksempel som symptom, mestringsstrategi, og/eller medvirkende årsak. Det er derfor naturlig at faget Mat og helse tar opp sammenhenger mellom mat, matinntak og psykisk helse.
Vi viser også til vår kronikk i Aftenposten:
Vi vil også henvise til WHOs oversikt over livsmestringsferdigheter (WHO (World Health Organization) Skills for Health) (spesielt figur 3 på side 9). Her inkluderes blant annet temaer vi nevner i våre høringsuttalelser. Det er behov for å sikre at livsmestringsferdighetene definert av WHO blir ivaretatt på tvers av fag:
http://www.who.int/school_youth_health/media/en/sch_skills4health_03.pdf (oversikt s. 9)
Fremmedspråk
Innspillene gjelder Folkehelse og livsmestring:
Vi er usikre hvorfor Folkehelse og livsmestring ikke er inkludert som tverrfaglig tema i Fremmedspråk. Kommunikasjon er et vesentlig område innen livsmestring. Heldigvis er kommunikasjon allikevel tydelig dekket, både i den generelle delen og i kompetansemålene. Det er positivt at man har fokus på uformell kommunikasjon, for eksempel av personlige og dagligdagse emner. På tvers av språk og kulturer er det store forskjeller i hvordan man kommuniserer følelser. Følelser, og hvordan disse kommuniseres og oppfattes, er kanskje det mest kompliserte og samtidig viktigste elementet i kommunikasjon. Det bør vurderes om kommunikasjon av følelser skal med som tema.
Vi viser også til vår kronikk i Aftenposten:
Vi vil også henvise til WHOs oversikt over livsmestringsferdigheter (WHO (World Health Organization) Skills for Health) (spesielt figur 3 på side 9). Her inkluderes blant annet temaer vi nevner i våre høringsuttalelser. Det er behov for å sikre at livsmestringsferdighetene definert av WHO blir ivaretatt på tvers av fag:
http://www.who.int/school_youth_health/media/en/sch_skills4health_03.pdf (oversikt s. 9)
Arbeidslivsfag
Innspillene gjelder Folkehelse og livsmestring:
Det er usikkert hvorfor Folkehelse og livsmestring ikke er med som tverrfaglig tema i Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Mestring i arbeidslivet er helt essensielt for personers helse og mestring av livet. Samtidig er vesentlige faktorer for livsmestring inkludert i beskrivelsen av det tverrfaglige temaet Bærekraftig utvikling, slik som konsekvenser på helse av å arbeide med andre, konfliktløsing og sosiale ferdigheter. Det bør vurderes om det skal inkluderes kompetansemål som omhandler en bevisstgjøring av disse forholdene, for eksempel at man skal kunne reflektere rundt hvordan det å arbeide påvirker helse og livskvalitet.
Vi viser også til vår kronikk i Aftenposten:
Vi vil også henvise til WHOs oversikt over livsmestringsferdigheter (WHO (World Health Organization) Skills for Health) (spesielt figur 3 på side 9). Her inkluderes blant annet temaer vi nevner i våre høringsuttalelser. Det er behov for å sikre at livsmestringsferdighetene definert av WHO blir ivaretatt på tvers av fag:
http://www.who.int/school_youth_health/media/en/sch_skills4health_03.pdf (oversikt s. 9)
Utdanningsvalg
Innspillene gjelder Folkehelse og livsmestring:
Den generelle beskrivelsen av faget, inklusive om det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring, ivaretar godt de komplekse balansegangene som faget bør ivareta. For eksempel mellom egne og samfunnets behov, mellom å foreta beslutninger og usikkerheten ved beslutninger, og sammenheng mellom identitet, etikk og utdanningsvalg.
Det er positivt at kompetansemålene nå inkluderer psykososiale forhold, slik som å «gjøre rede for hva og hvem som påvirker karrierevalg …» og mestring av usikkerhet «utvikle mestringsstrategier for å løse problemer relatert til å håndtere karriereutfordringer og overganger».
Det første kompetansemålet ser ut til å være tenkt å dekke sammenhengen mellom egen identitet, yrkesvalg og livsmestring. Setningen ser ut til å skulle dekke veldig mye, noe som kanskje medvirker til at den er uklar. For det første: «egne styrker og personlige egenskaper og interesser» er hovedsakelig funksjonelle deler av begrepet identitet, og kan oppfattes til å ikke inkludere mykere aspekter ved identitet, eksempel selvtillit, selvfølelse, energinivå og relasjonelle forhold. Det inkluderer heller ikke større metaområder innen identitet som er viktig for utdanningsvalg, slik som mening med livet. Vi foreslår derfor at det brukes ord som er enten mer generelle eller at man inkluderer andre aspekter ved identitet i begynnelse av setningen. For det andre, vi er enige i at det er viktig å poengtere sammenhengen mellom identitet og karriereønsker. Setningen er imidlertid utydelig på hvilke kobling det skal være med livsmestring. Det kan kanskje komme tydeligere frem at en god match mellom identitet og karriere kan medføre bedret livsmestring (eller med andre ord, livskvalitet)?
Et forslag til endret kompetansemål er:
- beskrive egne styrker og personlige egenskaper og interesser, og kunne se dette i sammenheng med karriereønsker og livsmestring, foreslås endret til: reflektere over egen identitet og personlighet, og se dette i sammenheng med karriereønsker og hva som gir god livsmestring
Vi viser også til vår kronikk i Aftenposten:
Vi vil også henvise til WHOs oversikt over livsmestringsferdigheter (WHO (World Health Organization) Skills for Health) (spesielt figur 3 på side 9). Her inkluderes blant annet temaer vi nevner i våre høringsuttalelser. Det er behov for å sikre at livsmestringsferdighetene definert av WHO blir ivaretatt på tvers av fag:
http://www.who.int/school_youth_health/media/en/sch_skills4health_03.pdf (oversikt s. 9)