Satsing på psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak lønner seg

Her er finner du oppdateringen av kostnadseffektiviteten av åtte psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak, rykende fersk fra Public Health England og London School of Economics: https://www.gov.uk/government/publications/mental-health-services-cost-effective-commissioning

 

Beregningene denne gang er gjort mer konservativt enn i den første rapporten som kom fra samme miljø i 2011. De åtte tiltakene som nå er vurdert er:

 

  • Skolebaserte programmer for å forebygge mobbing
  • Skolebaserte sosial- og emosjonell lærings- (SEL) programmer for å redusere risiko for depresjon (ikke som forrige gang, adferdsforstyrrelser) blant unge
  • Arbeidsplassbaserte programmer for å styrke positiv psykisk helse blant voksne
  • Arbeidsplassbaserte programmer for å forebygge depresjon blant voksne med risiko for å utvikle depresjon
  • Psykisk helsestøtte integrert i tiltakskjeden – særlig primærhelsetjenesten – for mennesker med langvarige fysiske helseproblemer som diabetes og kronisk hjertesykdom
  • Førstelinjebasert gjelds- og finansrådgivning til folk som sliter med uhåndterlig gjeld
  • Gruppebaserte sosiale aktiviteter, inkludert frivillig innsats, for å identifisere ensomhet og integrere ensomme i regulær sosial aktivitet for å styrke positiv psykisk helse og forebygge vanlige psykiske lidelser
  • I akuttmedisinske avdelinger, økt bruk av psykososial vurdering for personer som kommer inn som følge av villet selvskading eller kan være i selvmordsfare.

 

Public Health England og London School of Economics konkluderer at det er sterke økonomiske grunner for å investere i disse tiltakene. Samtlige tiltak gir god avkastning på investeringen sammenlignet med hva vi ellers gjør for å bedre befolkningens livskvalitet. Disse åtte forebyggende tiltakene gir en avkastning per investert krone (forutsatt overførbarhet fra britisk pund til norske kroner og fra England til Norge) på mellom kr 1,26 og kr 39,11. Dvs. mellom 26 og 3911 prosent «rente» på investeringen, litt avhengig av hvem som investerer og tidsramme. Alle beregnete tiltakene viser en kostnad per vunnet kvalitetsjustert leveår (QALY) på mindre enn 20 000 pund, som er terskelen som benyttes i de britiske NICE-retningslinjene.

 

Godt valg. Sett i gang.

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Om Arne Holte

Professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo. 
Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet

Twitter

Siste innlegg