Publisert i Dagsavisen – Nye meninger 17.01.2018.
Arne Holte,
Professor emeritus i helsepsykologi, UiO.
Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttets Erik Nord har levert et forsvar for subjektiv livskvalitet foran god
helse og et langt liv (Dagsavisen 3.1.18). Det er viktig og nødvendig når
Helsedepartementet nå etterspør gode mål på livskvalitet. Vi deler gjerne
livskvaliteten inn i en subjektiv og en objektiv del. Objektiv livskvalitet referer gjerne til
verdier som frihet, autonomi, deltakelse, mestring og helse. Men hva er subjektiv
livskvalitet? Nords svar er: «hvor godt man personlig opplever livet og hvor positiv
sinnsstemning man stort sett er i». Her grenser Nord til å begå den samme feil som
dem han kritiserer.
Den første delen av Nords svar, «hvor godt man opplever livet», er forankret i
individets opplevelse. Det er denne forankringen som gjør forståelsen subjektiv. Slik
subjektiv livskvalitet begriper vi gjerne med begreper som «tilfredshet med livet»,
«subjektivt velvære» (av Helsedirektoratet kalt «trivsel») og «glede» (også kalt
«lykke» etter det amerikanske «happiness»).
Den andre delen av Nords svar, «hvor positiv sinnsstemning man stort sett er i», er
mer problematisk. Hvis sinnsstemning skal oppfattes som at man er tilfreds, trives og
kjenner glede, kunne han greid seg uten denne tilføyelsen. Så han må mene noe
annet. Da er det nærliggende å se på sinnsstemning som noe vi kan observere
utenfra, noe objektivt. Vedkommende fremtrer som nedstemt eller oppstemt,
engstelig eller åpen, forvirret eller klar. Men observerer vi nærmere, slik psykologer
gjerne gjør, er kanskje det som fremtrer som oppstemt, åpent eller klar likevel ikke
slik. Under kan det ligge både nedstemthet, engstelse og forvirring. Slik sett, er
vedvarende positiv eller negativ sinnsstemning kanskje like mye et spørsmål om
psykisk helse som om livskvalitet.
Men betyr ikke det å ha god psykisk helse det samme som å ha god livskvalitet og
omvendt? Nei, absolutt ikke. Vi må skille mellom helse og livskvalitet. Helse, psykisk
som fysisk, er noe vi bedømmer objektivt på grunnlag av observasjon (atferd) og,
selvfølgelig, rapport om subjektive forhold (tanker, følelser). Vurdering av helse
foretar vi ut fra andres perspektiv enten det er jeg selv som gjør det eller andre. Dette
står i rak motsetning til vurderingen av min subjektive livskvalitet. Den er det bare jeg
som kan uttale meg om ut fra mitt perspektiv.
Dette skillet er også praktisk viktig. På samme måte som med fysisk sykdom, kan
man ha en alvorlig psykisk sykdom og likevel kjenne glede og synes at livet slett ikke
er så verst. Eller, man kan være psykisk frisk, men synes at livet er noe dritt for tiden.
Mange sykdommer, både psykiske og fysiske, klarer vi ikke å behandle så godt som
vi kunne ønske. Å tilrettelegge for best mulig subjektiv livskvalitet kan vi likevel klare
selv om sykdommen er alvorlig.
Men er ikke min egen uttalelse om at jeg har en positiv sinnsstemning et godt
kriterium på at jeg har god subjektiv livskvalitet? Nei. Det er ikke engang et
nødvendig kriterium. De viktigste bidragene til god subjektiv livskvalitet finnes etter
min mening i det jeg har kalt «De syv psykiske helserettighetene»
(www.arneholte.no), ikke i juridisk forstand men i human. God subjektiv livskvalitet
har vi når vi har: En følelse av identitet og selvrespekt – en følelse av at man er noe
og er noe verdt. En følelse av mening i livet – en følelse av å være del av noe større
enn en selv, at det er noen som trenger en. En følelse av mestring – at det er noe jeg
duger til, noe jeg får til, nesten samme hva det er, bare det er noe. En følelse av
tilhørighet – at man hører til hos noen, hører til et sted. En følelse av trygghet – at
man stort sett kan tenke, føle og utfolde seg uten å være redd. En følelse av
deltakelse – at det betyr noe for andre hva jeg gjør eller ikke gjør. En følelse av
fellesskap – at jeg har noen å dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som
kjenner meg, som bryr seg om meg og som jeg stoler på at vil passe på meg når det
trengs. Jeg er ikke helt alene. Ingen av disse punktene inneholder positiv
sinnsstemning, ikke tilfredshet, ikke trivsel, ikke glede. Alle referer likevel til
opplevelser, uavhengig av faktiske forhold (objektiv livskvalitet). Å måle dem, er
ingen sak.
Jeg vil gjerne ha god objektiv livskvalitet med god helse og evne til å mestre livets
utfordringer. Men la meg beholde mitt melankolske sinnelag. La meg for guds skyld
slippe å være lykkelig. Først av alt, gi meg et samfunn som leverer på «De syv
psykiske helserettighetene». Da kan jeg godt bli gammel, kanskje også syk.