Statssekretær trenger krasjkurs i forebygging
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet uttaler til Dagsavisen 30.01.2017 at: «Vi er nå i gang med en stor omlegging av hele den sentrale helseforvaltningen.…Samtidig gjennomfører vi en avbyråkratisering og effektiviseringsreform. Det er blant annet for å få rom til satsinger på forebygging, behandling og oppfølging ute i helsetjenesten der pasientene er».
Forebygging? Ute i helsetjenesten? Der pasientene er? Sorry, Erlandsen, dette utsagnet har ingen mening. Forebygging er tiltak vi setter i verk før folk blir syke, før de blir pasienter, før de trenger behandling i helsetjenesten. Det blir ikke mer effektiv forebygging av å flytte den til dit pasientene er. Behandlingsapparatet produserer ikke helse. De reparerer den. Helse produseres hjemme, i barnehagen, på skolen, blant venner, på arbeidsplassen, i kultur og idrett, der vi lever livene våre. Det er der vi må sette inn forebyggingen, ikke i helsetjenestene blant dem som allerede er blitt syke. Kutter du 250 årsverk i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet som skal levere kunnskapsgrunnlaget og sette i verk de forebyggende tiltakene, blir det ikke mere effektivt. Det blir bare mindre av det.
Det sies at alle helseministere til slutt blir sykehusministere, bare de sitter lenge nok. Det gjelder visst også statssekretærer. Forebyggingens arenaer, prioriteringer og metoder skiller seg fra helsetjenestenes. Det bør en statssekretær vite. Kanskje det er på tide med en egen folkehelseminister?