Null kroner til forebygging av psykiske lidelser. Det er for dårlig.
Regjeringen fusker med helseregnskapet.

Publisert på Dagens Næringslivs nettside for debatt lørdag 28. juli, 2018: https://www.dn.no/avisen/DN%202018-07-28/18

Arne Holte
Professor emeritus i helsepsykologi, UiO.
Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet

Ingen av de senere norske regjeringer har snakket høyere om psykisk helse enn denne. «Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet», sa de da de før valget la frem sin strategi for god psykisk helse. Hvor mye brukte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på forebygging av psykiske lidelser i fjor? Praktisk talt ingenting. Det viser Helseregnskapet 2017 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Figuren viser fordelingen på ulike tjenesteområder. Det svarte feltet viser andelen brukt på forebygging.

For at det ikke skal bli fullt så pinlig, har man definert forebygging svært bredt. I HOD/SSB omfatter forebygging Folkehelseinstituttet, Utredningsvirksomhet, forskning m.m., Tannhelsetjenesten, Folkehelse, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Helsedirektoratet, Forebygging i kommunen, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og «annet forebyggende helsearbeid».

Men Folkehelseinstituttet driver lite aktiv forebygging. På psykisk helse driver Folkehelseinstituttet ingen aktiv forebygging, det driver knapt forskning på psykisk Medisinsk behandling helsefremmende eller forebyggende tiltak heller. Utredningsvirksomhet er ikke forebygging. Det er utredning. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestene driver ikke forebygging, deres hovedvirke er å undersøke om behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten virker. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten driver forebygging, på psykisk helse for det meste den minst effektive formen, individrettete tiltak for barn og unge som allerede sliter. Fjerner vi alt det i regnskapet som ikke er aktiv forebygging og ikke psykisk helse, blir det knapt noe igjen.

Dette er dramatisk. Fagfolk er enige om at det er mere lønnsomt å forebygge enn å behandle. Selvfølgelig skal vi ha behandling når vi er syke. Men vi kan ikke behandle oss ut av den samfunnsutfordringen som psykiske helseproblemer representerer for landet.

De siste 15 årene har vi fått mye ny kunnskap om hvordan vi kan forebygge de vanligste og for samfunnet dyreste psykiske helseproblemene, angst og depresjon. Vi har også helseøkonomiske beregninger som viser hvor lønnsomt dette er. F.eks. viser beregninger fra London School of Economics og Public Health England (2017) at for hver krone vi investerer i skoletiltak for å forebygge depresjon blant unge, sparer landet fem ganger investeringskostnadene bare i løpet av to år. Det er ufattelig at ikke HOD tar dette til etterretning. Så mye lidelse som kunne vært unngått. Så mye samfunnskostnader som kunne vært spart.

Regjeringen arbeider nå med å en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Planen skal ifølge strategien omfatte helsefremmende og forebyggende tiltak og bør antakelig koste 3-4 milliarder kroner. Her har regjeringen mulighet til å vise at den faktisk mener noe med at «psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet» og at barn og unges psykiske helse skal prioriteres. Slik Helseregnskapet for 2017 ser ut, er dette foreløpig tomme ord.